Idapida

Vi så nettopp en film, Dolly Dearest fra 1992. Og jeg sitter her med mange spørsmål, noe som forsåvidt er vanlig når jeg er trett, det er langt på natt, jeg har sett noe rart og kjeder meg.
Hvorfor reagerte aldri regissøren på det utrolig dårlige skuespillet til nesten alle karakterene?

Hva skjer med dårlige effekter o.l.?
Og kommer vi til å se slik på dagens filmer om 10-15 år?
wææ, jeg ser jo på dagens filmer som tilnærmet perfekt, tenk om det er så mye galt med dem, som vi egentlig ikke ser? Det nekter jeg og tro.
Og hva skjer med meg, som henger meg opp i dette?

Jeg tror både jeg og hodet mitt trenger søvn nå, og for all der, ikke bruk penger på den filmen. God natt

Ja, en urlite bloggtørke, men hva skal man blogge om når det absolutt ikke skjer noenting? En overdrivelse (les underdrivelse), fordi livet mitt er lite innholdsrikt, og inneholder neppe ting som interesserer dere der ute.
Jobb, Kjæreste, Søte venninder, gulegaver, godteri, julemat osvosvosv, har vi ikke alle skrevet et par-tre-tusen innlegg om det før? Derfor skulle jeg bare gi dere et lite hint om at ja, jeg er faktisk ennå i livet, og jeg lever godt. Juleferien gjør ting upåklagelig.
Jeg trodde faktisk raketter var blitt forbudt, men til min store og gledelige overraskelse, er det ikke det. Bare pinneraketter. Men who cares? Det er maaange fler raketter i batteriene. Løp og kjøp, I like it!

Jeg er en liten smule lei favoritt (heh) musikken min om dagen, så min alternative liste består av:

Lilly Allen - Fuck you very much
Oasis - D’ya know what I mean
Lilly Allen - Smile
Rihanna - Cry
MGMT - Kids

Alternativ og alternativ, jeg ville nok likt det uansett, men det er noe helt annet enn hva jeg hører hele tiden. Og det er D-E-I-L-I-G.

Tre nøtter til askepott, reisen til julestjernen, ny og gammel disney, julemusikk, pinnekjøttlukt, koselige julehilsner, kaker, julestrømper og godterier er det typiske juleinnholdet som dagen min har innholdt. Jeg har koset meg og selv om julestemninga ikke er den samme som jeg hadde for tre år siden, får jeg se den hos min søster på 13 som har giret sitt satt i hundre.

Da var julemiddagen, kirkegårdsbesøk, gaveåpning og nesten hele julaften over, og den forsvinner på en hundededel av det den kom på. Det har vært koselig, men desember har vært litt stress, så jeg er egentlig glad for at det er 365 dager til neste gang. Pinnekjøttet smakte like godt som det altid gjør, og jeg klarte som vanlig ikke spise mer enn en halv skål riskrem. Hele familien er i godt humør, og alle ser fine ut, spesielt etter at jeg fikk overtalt broren min til og ta av seg hemp-armbåndet han kombinerte med dressen hans. Jeg føler meg også fin, og det er morro og gå i kjoler.
Det var gøy og se mine kjæres ansikter lyse opp, og spesielt gøy når de fikk gavene fra meg. Det er så bra når folk liker det du gir. Jeg også fikk mange fine gaver, og mye jeg hadde ønsket meg; Mamma gav meg en klokke, pappa hadde allerede gitt meg mobil også fikk jeg varmepute(!), søskenene mine gav meg ei bok og en bag og fra søte venner og annen familie har det kommet penger, pynteting, kosmetikk, filmer og mye annet rart. Kjæresten min er kjempesøt og han gav meg et smykke og Porcupine Tree dvd, snakker vi cute?
Nå skal jeg nyte resten av julekvelden med familien, og sette pris på alle dem rundt meg. Er ikke ofte familien min er samlet alle sammen, noe som skyldes at foreldrene mine har vært skilt i..6 år tror jeg. Derfor er det en hyggelig tradisjon vi har, at vi samles alle sammen og feirer jul ilag. For jula er jo tross alt blitt en familiehøytid der man er sammen med dem man er glade i.
Pappa kan forresten virkelig det med å gi folk hodebry og en av hans gaver til min bror var en fjernstyrt bil. Jeg kommer til og få nok, innen i morgen.

Noen få bilder tenker jeg og poste i morgen, for jeg orker ikke bruke tida mi på å legge inn bilder eller lete etter ledninga. Håper deres dag har vært like vellykket som min, og ønsker alle sammen en videre god jul.

Hva skjer vanligvis lillejulaften? Jeg pakker inn og deler ut resten av pakkene, vi spiser grøt, vi pynter juletre, ser grevinnen og hovmesteren, får sommerfugler i magen fordi jeg gleder meg til jul, klemmer på pakker og legger meg tidlig for og få tiden til og gå fort. Alle er litt stressa, spesielt min mor, siden vi late barna ikke hjelper nok til. Jeg smiler fra øre til øre og har energi til tusen.

Hva skjer denne julaften? Jeg pakket inn to pakker, delte ikke ut noen, spiste grøt, pyntet ikke juletreet, så grevinnen og hovmesteren og fikk litt stemning, har ingen sommerfugler i magen, har ikke klemt på så mange pakker (jada, noen få har det vel blitt) og vurderer å legge meg før muskelknutene mine tar drepen på meg. Den vanlige energien jeg har, er ikke til stedet i dag, men jeg begynte å glede meg til i morgen igjen da treet var pyntet og kvelden før kvelden kom på tv-skjermen. Føler meg litt slem fordi jeg har hjulpet minimalt til, men hva kan man gjøre med det nå. Har ikke følt meg helt i slaget, så om jeg legger meg nå, så kanskje jeg er i supert humør i morgen!

Jeg gleder meg til pinnekjøtt med kålrabistappe, det er og kommer altid til og være jul, med stor j. Jeg skal spise, spise og atter spise godteri fra julestrømpen, julepålegg og kakene søstra mi laget i dag (Ja, hun laget dem, fordi jeg ikke orket). Pakkene under vårt plastikkjuletre skriker Idaaaaa, Idaaaa, for det er ikke til å legge under en stol at selv om jeg er 17 år, og har funnet gleden ved å gi gaver, gleder jeg meg fortsatt til og åpne dem. Jeg er så nysjerrig og pakker er alltid gøy! Dessuten blir man aldri for gammel til tre nøtter til askepott, reisen til julestjernen og alle disney filmene. Jeg, Mia, Erling og Pappa skal også på kirkegården en tur, noe som er blitt en tradisjon etter at bestemoren min gikk bort. Når jeg blir voksen, skal jeg foresten ha edelgran hver jul, selv om mammas plastikkjuletre er pent det også.

Da vet dere litt om mine juleplaner, siden jeg neppe kommer til og blogge i morgen. Aldri si aldri, men jeg vil bare benytte sjansen til å ønske alle sammen en god jul!

Jeg fant et mye bedre bilde fra helga:

Dette var en av våre heldige øyeblikk, for egentlig er ikke jeg eller ham veldig fotogen.

Nå er julegavene levert, og jeg skal bare pakke inn den fra mamma. Jeg har kjøpt henne fire bøker av Paulo Coelho, og fordelen med det, er at jeg også liker han. (Men gaven var kjøpt uten baktanker!). Om noen har bøker og anbefale, så riv tak i meg når de ser meg. Jeg har en tendens til og finne kjedelige bøker som jeg leser tre sider av. Det samme gjelder musikk, jeg trenger nye ting.
Har halvveis lovet mamma og bake kake, og pynte tre i morgen, så jeg tror jeg kommer til og holde meg mye innenfor husets fire vegger, fram til Fredag. Det er greit, siden jeg har tilbrunget lite tid med mine kjære her hjemme, i det siste.
Fredag bærer det til Narvik igjen, også jobber jeg på Lørdag og Mandag. Vær så snill og besøk alle andre steder enn amfi, og for all del - spis hjemme. Jeg kjenner nemlig ikke at jeg orker noe julestress.

Endelig er jeg kommet meg hjem på juleferie! Helga var utrolig koselig, og mesteparten av tida var jeg sammen med Magnus. Jeg fikk handlet de siste julegavene, besøkt Ida og hadde min første lørdag uten arbeid der borte, på tre måneder. Lørdagen var så herlig at den ene dagen fremstod som en liten ferie i seg selv.
Er ikke så mye og fortelle, annet enn at jeg gleder meg veldig til jul, og at det er så godt og være hjemme igjen (selv om det for en gangs skyld er kun en uke siden jeg var her sist.)
Så har jeg prestert å finne et eneste bilde av meg selv fra helga, og tror dere ikke verdens største surleppe har kommet seg med på bildet? Jeg lover, den kan bli enda større. Er det rart pappa mobbet meg da jeg var lita? Kanskje ikke.
I alle fall får jeg vist litt av kjolen som jeg bare blir mer og mer fornøyd med. Elsker den, heh. Og nei jeg er ikke og var ikke sur, jeg er BLIDBLIDBLID.

Nå skal jeg ned og spise middag med familien, så skal jeg pakke inn de siste julegavene og få kjørt dem ut sammen med Mamma. Blir vel ikke sent i kveld da jeg har et par ærender og gjøre i morgen formiddag. Dessuten blir det fortere lillejulaften, Grevinnen og Hovmesteren og så er det bare og legge seg og vente på at nissen kommer med godteri i strømpen (min mamma er søtest).
Nå har jeg egentlig klart og finne litt julestemning, gjennom og skrive smått om jul og at jeg endelig er hjemme. Stygge, stygge handelsstanden hadde klart og gi meg den for tidlig, så den hadde nesten forsvunnet igjen. Slutt og bruk koselige familiehøytder til og tjene penger. Dere ødelegger for alle andre, jævla egoister. Men: Hei hå nå er det jul, igjen!

I går var det juleball, og det minnet mest om det rølpeballet jeg hadde sett for meg fra starten. Men koselig og gøy var det. Jeg og de sju andre jentene samlet oss hjemme i leiligheta først. Alle sammen hadde pyntet seg, og endelig fikk vi litt av den jentekvelden vi så lenge har planlagt. Finalen av ungkaren ble sett, dansing ble det og mye latter. Er jo slik det skal være.
Magnus dukket opp senere, og vi ble kjørt til Telegrafen. Maria forsvant, de andre jentene forsvant og der stod jeg, Monica og Magnus igjen. Martin og Maja dukket opp etterhvert, og de andre jentene ble observert. Å snike meg inn fungerte ikke, ikke med det første iallefall. Så på min ferd tilbake fra minibanken der jeg hadde tatt ut inngangspenger, klarte jeg og skli på isen og ende på knærne i ei søle. Deretter brukte jeg neste halve time med å fortelle kjentfolk jeg møtte, at Magnus hadde dyttet meg i søla? Eller kastet, hadde jeg vel sagt. huff.
Og jeg vet ikke om det ble nevnt på bloggen, men mitt løfte om og ikke danse, ble ikke holdt. Heldigvis stod Magnus utenfor, så jeg slipper og bli mobbet for resten av livet. Vi ble ikke lenge der, siden sakene våre måtte stå på eget ansvar siden vaktene hadde null kontroll. Til og ha sovnet i 4-5 tiden i natt, er jeg stolt av å være på skolen klokken ti, klar for grøt og tørre rektor-taler. Håret mitt som var så fult av hårspray fra i går, har ligget bra i hele dag. Ekkelt.
I dag har vi avsluttet skoleårets første halvår, og det er så utrolig digg. Nå kjenner jeg nesten stresset legge seg som en tåke i bakhodet mitt; Hva gjør jeg når et og et halvt år er gått fra nå? Da må jeg ha valgt noe. Tiden siden det var 5 år igjen, har gått alt for fort. La oss ikke bekymre oss over det nå, det er jul. Om bare fem dager.
Jeg har også unnagjort min siste jobbdag på ei uke, og det er så utrolig mye gøyere og jobbe det når det er noe og gjøre hele tiden. Timene fløy, flere hundre kunder ble betjent (ja, noe annet enn min tidligere jobb i Lødingen) og jeg og Vilde fikk pratet alt det tullet vi hadde behov for. Nå er det kveld for min del, jeg kjenner jeg trenger det.

Dagen i dag startet som et skudd! Jeg og Maria forsov oss, og det eneste vi kunne gjøre da hun kom inn på rommet mitt, kvart over 8, var og le, og legge oss igjen. Det var fordi neste buss ikke gikk før nærmere ti. Jeg våknet akkurat klokka 9, og hadde det ikke vært for det, ville vi forsovet oss igjen. Vi hadde god tid, og da vi sto på bussholdeplassen, alt for tidlig, stoppet plutselig Astrid og plukket oss opp. Flaks for oss at hun nettopp har fått lappen. Da vi kom på skolen så vi film i ti minutter og nå har vi fri fram til klokken 12.

Er ikke så rart at jeg forsov meg, har vært sene kvelder hver kveld denne uka. I går dro vi på Peppes, jeg og de fem andre på jobb som er under 18. Jeg har ikke ledd så mye på lenge, og det var veldig koselig. Jeg har kanskje aldri nevnt at jeg ble advart mot og begynne og jobbe på Myklevold? Det ble jeg iallefall. Det var så utrolig dårlig miljø der, alle var sure på hverandre og baksnakket hverandre. Har visst vært et par jenter som har jobbet der tidligere som har forsuret miljøet, men jeg må si at jeg trives veldig godt sammen med mine kollegaer.

Etter skolen har jeg en del jeg skal ha gjort; Jeg må ta sol så jeg ikke ser likbleik ut i kveld, jeg må på Amfi, jeg må fortsette med diverse hemmeligheter og en hel del anndre uinteressante rariteter. Men jeg regner med å være ferdig til jentene kommer i kveld, rundt 8. Det er nemlig “juleball” i kveld, noe jeg ser for meg vil være mer rølpeball, av diverse grunner. Denne kvelden blir nok heller intet untak på denne ukes tradisjon om sene kvelder. Morro blir det nok, uansett!

Jeg kan forresten ikke lengre nekte for at Lady Gaga - Pokerface remix, er fengende. for det er den.

 

Nå har jeg sluttet og lese den tidligere yndlingsbloggen min, daglig. Grunnen? Hun skriver dårlig, skjeldnere, om ting som ikke er morsomt eller interessant, rakker ned på leserne og andre bloggere. Det liker jeg ikke. Hva gjorde jeg så? Jeg fant ut at det måtte være en grunn til at caffelatte.blogg.no/ Idawulff.com (som er samme bloggen), er en av norges mest leste. Bloggen falt i smak, og jeg må innrømme at jeg lo høyt i klasserommet, av den site videobloggen hennes. Dessuten -  Ida, da måtte det jo være bra.

Nå er jeg så klar for juleferie, som jeg ikke kan huske og ha vært før. Hodet mitt var ødelagt i morges, og jeg var SÅ nære og skulke gymtimene, for og sove litt mer. Egentlig kunne jeg gjort det, for det eneste vi gjorde var og se en yoga-dvd, som vart i 40 minutter, men med 3 dager og over 20 timer fravær (det meste skyldes viruset jeg hadde på balansenerven og yrkesmessa i stavanger), kan jeg ikke ha mer fravær denne terminen. Jeg er utrolig spent på hvordan det skal gå med karakterene mine, for jeg har rett og slett null peiling.
I går var det jobb, i dag er det jobb og på fredag er det jobb. I kveld er det peppes med noen fra jobben, i morgen er det skolefest/juleball og på Lørdag kveld skal jeg være med Magnus på “fest”. Søndag reiser jeg hjem, så jeg må finne litt tid til og pakke sakene mine, rydde og vaske klær. Det er hektiske dager, men det er greit, for det er mest bra ting som skjer.

Jeg føler at det har gått et lys opp for meg. Ikke vet jeg hva det skyldes, men jeg har det veldig bra akkurat nå. Jeg har egentlig ingenting jeg skulle klaget på, selv om jeg er ganske flink til og gjøre det uansett. Helt siden begynnelsen av uka har jeg følt meg urovekkende glad, men jeg klarer likevell og klage. Jeg er egentlig utrolig takknemlig for at livet mitt er slik det er; fordi jeg har en kropp og hjerne som fungerer som det skal, fordi jeg har mat og et sted og bo, jeg har penger, jeg har en jobb og jeg får gå på skole. Men jeg tenker skjeldent over det. For skjeldent.

Det er noe jeg egentlig skjemmes over, og jeg tenkte spesielt over det i går da jeg så på artist gallaen på tv2 der man kan ringe inn og bli fadder for barn som trenger det. Hvilken av de små myggstikkene mine skal jeg klager over i dag? Ja, for myggstikket mitt er et utrolig stor problem, særlig med tanke på at rundt om i verden opplever mennesker helt utrolige grusomheter, som verken du eller jeg kan forestille oss. Ikke bare de grusomhetene du ser om på tv. Hadde ikke du følt at livet ditt ble kastet bort om du ble sittende inne på gamlehjemmet i 20 år, før du døde hen? Er ikke dette og en liten grusomhet?

Tankene om de stakkars barna i Sudan og Uganda, fikk tankene mine til og rulle litt lengre. Ikke bare i verdensdeler som Afrika er det barn og voksne som lider; også i ditt eget nærmiljø, i nabohuset, eller rundt om i Norge og andre ressurssterke land. Vi ser ofte bare det vi vil se, og når du har betalt regningen fra plan-fadder, kan du legge deg med god samvittighet, hver kveld, resten av livet.

Vi er utrolig flinke til og overse andre menneskers lidelser, og andre menneskers egoistiske og stygge handlinger. Denne tanken om dårlig samvittighet fordi vi ikke donerer nok penger eller for at du ikke rapporterer at naboen din banker familien sin, slår oss nok ofte, men i så liten grad at vi alle er blitt vant med og skyve den bort. Priset være ildsjelene som må gjøre tidoblet arbeid, fordi vi andre ikke gjør noe.

Gi de tre kronene du har i lomma til frelsesarmeen, smil og hjelp den gamle med posene sine på butikken, fortell moren din hvor glad du er i henne og hvor mye du verdsetter henne og prat med utlendingen som ser forkommen ut i butikken.

Og det handler ikke om pengene, eller hva og hvor mye du gir. Det handler om og dele det vi har; Del byen din med invandrerne, del gleden over og gå på skole med den stille,  utstøtte gutten i klassen eller del din omsorg med de eldre som ikke har noen familie og venner lengre.

Jeg ser på meg selv som en som respekterer andre mennesker og som er for likestilling og at alle skal ha det like bra her i verden.

Hvorfor gjør jeg ikke noe med det da? Jeg regner med at de fleste av dere deler mine tanker om det jeg skriver her. Hvorfor gjør ikke dere noe med det da? Vi er egoistiske, selvstenrerte nordmenn, som ikke helt engang vet hva en katastrofe vil si. (medmindre du fikk en kvise på nesa, kvelden før juleballet i fjor.)

Kan noen klappe meg hardt på skulderen neste gang jeg syter over at jeg ikke har råd til nye sko?