Idapida

Det skjer meget lite og enda mindre enn det, og derfor har jeg ikke blogget på gudhvethvorlenge. (jo, jeg vet.) Skolen har begynt igjen, og ikke spør engang - det var ikke bra å begynne igjen. Det er umotiverende med slappe, sure mennesker, og det smitter jo. Jeg vil ikke være slapp og sur sammen med dem, men hva kan man gjøre når klassen min på vgs er enda mer retard enn den klassen jeg gikk i i andre? Vi har våre tider, og vi har våre utider, men kanskje er det bare at alle er utrolig lei, at halvparten vil flytte bort til neste år og mørketiden? La oss satse på at det blir bedre i takt med at våren kommer.
Jeg jobber, jeg leser, jeg går på skolen og jeg trener igjen (les - har trent en gang.) Jeg er med søte venner, og sure venner, og Magnus. Monica må nevnes, for hun er så søt og god. Se hva jeg fant i dag her! Jeg ble skikkelig glad, og jeg gleder meg til hun kommer på skolen, sa skal jeg gi henne en stor klem.

Well, I never saw it coming.
I should’ve started running
A long, long time ago.
And I never thought I’d doubt you,
I’m better off without you
More than you, more than you know.
I’m slowly getting closure.
I guess it’s really over.
I’m finally getting better.
And now I’m picking up the pieces.
I’m spending all of these years
Putting my heart back together.
‘Cause the day I thought I’d never get through,
I got over you