Tuesday, September 30, 2008

Ain’t that scared when i’m covered up.

Hvordan kan egentlig det du vil aller minst, stå i veien for det du vil aller mest? Det værste du vet, ødelegge for noe bra? Noe du absolutt ikke vil, og ikke kommer til å gjøre, hindrer deg i å gjøre det du vil, en ting du faktisk har muligheten for og gjøre? Hvor mye tror du egentlig den du tror er din beste venn, kan ødelegge for deg? Hvordan vet du om folk sier det samme som de tenker og gjør? Hvordan kan du klare og bli ordentlig glad i en person, når du ikke engang vet hvor lenge denne personen vil være der? Hvordan kan du stole på de du så gjerne vil stole på, når du så mange ganger har brent deg? Hvordan kan man åpne seg, når man gang på gang har fått salt i såret? Brent barn skyr ilden, og hvor lang tid trenger man for og få leget alle sår? Personen jeg liker minst akkurat nå er grunnen til at jeg er så usikker og tenker for mye. Ikke en person alene sin feil, men denne peronen rev ned alt, ble liksom bare toppen av kaka. Jeg hater ham for dette og alt han ødelegger for meg. Jeg sliter med og slappe av og sliter med å gi min tillitt til de som fortjener den, grunnet ham, og han fortjener ikke alt jeg har gjort for ham. Stygge, stygge menneske.

“No i wont take you for granted
These broken arms can hold you
No i wont take you for granted

No i wont leave you abandoned
This broken heart can love you still
No i wont take you for granted”

-

Det er lenge siden jeg har blogget nå. Har skjedd så mye, og jeg har rett og slett ikke hatt tid eller ork til og gjøre det. På Lørdagen feiret vi bursdagen til Maria og Miriam, noe som var morsomt. Det kom så mange hyggelige folk, og jeg hadde det flott. Vi talte vell mellom 30 og 40 stykker her, noe som virkelig syntes dagen etterpå - det så ikke ut. det var masse øl utover gulvet, bordene og benkene, det var flasker og bokser, potetgull, sneiper, kakerester, glass, poser og gudvethva overalt. Jeg stod kun opp for og spise litt, også lista jeg meg tilbake til senga, der jeg lå til klokka over 4, da alt var rydda opp. (jag, jeg sluntra litt unna, men jeg hadde faktisk rydda mens jeg spiste.) Etter det dro vi på napoli og spiste.
I går dro vi på tudietur til tromsø, er så glad jeg fikk bli med etter alt fram og tilbake. Vi besøkte en mediebedrift som het Lunblad Media i går, og en som het Tank Design i dag, noe som var kjempe interessant. Likte Tank spesielt godt. Det var en ren design bedrift, som har gjort mange store jobber som f.eks. laget identiteten til “Mannen som elsket Yngve“, designet øl-boksene til smrprty osv. Jeg ble rett og slett imponert. Annet har vi jo selvsagt handlet litt, noe som ikke er til å unngå. Både jeg og Nina presterte og glemme poser og vesker i går, men vi kom på det like fort, heldigvis. Jeg fant forresten bare dumme sko.
Jeg fikk også møtt Magnus både i går og i dag, koselig var det. Og søt som han er, sa han at han hadde skrudd opp hylle som har ligget på rommet mitt i pakken i snart en måned. Han måtte nemlig sove en ekstra natt hos oss, fra søndag til mandag, da han mistet bussen til Tromsø på søndag.
Vi sov på en campingplass slik vi pleier og gjøre, noe som forsåvidt er ganske koselig. Vi laget amt i hyttene, og samlet oss for og se “Ylvis møter veggen” og spille “Alias”. Dårlige ting var at jeg fant glass med melkerester i skapet på hytta, etter at vi hadde spist med bestikket og drukket av de andre glassene. Lurer på om noe av det var vasket ordentlig etter de forrige gjestene?
Nå har vi akkurat kommet oss hjem, og alle nerder. monica har kjøpt de feteste høytalerne som ser ut som blomster. Sånne skal jeg også ha etterhvert, tror jeg. Vi skal snart gå og pante flasker etter helga og handle litt, før Maja kommer på en mini-jentekveld. Men nå skal jeg ringe og takke for hylla :)

Jeg og Maja er forresten søte når vi Bamse-klemmer i randome dunjakker. Det er SÅ ikke meg, haha.

Posted by Ida at 17:53:59 | Permalink | No Comments »

Friday, September 26, 2008

Open car

Å, som det regner! Og Jeg er forkjøla og trett, men fortsatt er jeg i godt humør. (Jeg måtte sove med ullsokker og t-sjorte i natt fordi jeg frøys så.) I går dro vi på kino og så filmen 21, den var helt okay, men ganske forutsigbar. Vi var faktisk de eneste som så den filmen. Kvelden var iallefall veldig koselig.
I kveld er vi invitert til Nina, på tema-fest. Vi skal kle oss ut som noe morsomt eller noe som begynner på forbokstaven vår. Alle fåreslår at jeg skal være indianer, haha. Jeg vet faktisk ikke om jeg orker og dra, spesielt siden vi skal ha bursdagsfest hjemme hos oss i morgen. Jeg er nemlig ganske sliten og trnger og slappe litt av. Har skjedd noe hver dag denne uka, og det har blitt sene kvelder; På mandagen trente jeg ganske seint sammen med Nina, på tirsdagen trente jeg ganske seint sammen med Jim, på onsdagen var det jobb, jeg måtte hente noen greier etter det og hele kvelden ble kaos og i går var jeg så sliten etter kinoen at jeg presterte og sovne på sofaen. Vi får se.
Snart skal vi framføøre samfunnsfag, og vi skal jobbe med ungdomsbedriften resten av dagen. Jeg ser for meg at denne skoledagen blir kjedelig, med stor k. Men jeg klarer meg, er jo helg snart!


“Hair blow in an open car
Summer dress slips down her arm
Hair blown in an open car”

Posted by Ida at 10:44:34 | Permalink | Comments (1) »

Thursday, September 25, 2008

Sang på hjernen!

Posted by Ida at 12:58:35 | Permalink | No Comments »

Forandringer

Jeg er så sulten! Da jeg spiste rundt klokken ni var det overraskende 17 timer siden sist jeg hadde spist, og som det matvraket jeg er, funker det dårlig. Jeg var på jobb i går, noe som er en av grunnene til at jeg ikke fikk spist. Og da jeg kom hjem ble det så mye og tenke på at jeg til slutt bare måtte gå og legge meg. På jobb i går klarte jeg forresten og miste ei kake midt i disken. Trodde aldri jeg skulle få tørket den opp.
Jeg fikk telefonen fra onkel i går, men den var akkurat lik låne telefonen annet enn at den var så treig at jeg kunne ikke bruke den. Derfor skal jeg heller få ny telefon fra min pappa, heldigvis. 
Jeg sov med Maria i natt, og siden jeg sov dårlig, våknet jeg mange ganger. Den ene gangen jeg våknet lå vi på hver sin side av sengen og holdt hverandre i hendene. Haha, jeg syntes det var litt søtt, så jeg fortalte henne det i morges. “ÅÅÅ, så søte vi er!”, sa hun.
Jeg har fått fikset det slik at jeg får blimed på studieturen til tromsø alikevel, og det er jeg glad for. Jeg får neppe noe besøk neste uke heller, og det er kanskje like greit. Har vært utrolig mye fram og tilbake med dette, og håper jeg slipper mer av det. Så nå har jeg ingenting og grue meg til, og mer og glede meg til.
Jeg skal ikke på jobb på ei og ei halv uke, i dag får jeg besøk, i morgen har vi bedt folk til oss for og se film, på Lørdag feires det bursdag hjemme hos oss (og jeg håper ikke alle de 40 inviterte kommer!), på søndag skal jeg slappe av og på Mandag/Tirsdag er det Tromsø som står for døren. Uken etter neste uke reiser jeg som sagt hjem et par dager, jeg får ny telefon og ei venninne av meg som jeg ikke har sett på lenge, kommer til Narvik iløpet av høstferien. Etter dette igjen reiser jeg til stavanger et par dager også skal vi prøve og få arrangert den konserten. Ja, også får jeg ei venninne av meg som skal til Usa, til å kjøpe meg ipod. Da kan jeg nedelig vrake mp3 spilleren min, selvom jeg er glad i den ubrukelige dingsen. 

Jeg tenker også på en merkelig ting. Det er rart hvor mye en sang eller en melodi kan bringe tilbake følelser du hadde en gang da du hørte mye på den låten, for eksempel. Nå tenker jeg på at jeg hørte en ganske søt sang i går - Lisa Loeb - “Fools like me”, og da fikk jeg en morsom følelse. Den minner meg så utrolig mye om hvordan ting var/hvordan jeg følte meg rundt Mars og påsketider. Det er morsomt, spesielt siden jeg hadde det utrolig bra da, og følte meg bra også. Det er mindre morsomt når man hører sanger som minner deg om dårlige ting. Tenk på at de sangene du hører i dag, kanskje om et halvt år vil minne deg om hvordan du føler deg i dag.

Posted by Ida at 10:15:35 | Permalink | Comments Off

Wednesday, September 24, 2008

Jeg hater..

Jeg hater når folk spør meg om meningene mine, men blir sure når jeg ikke mener det samme som dem. Jeg hater når folk sier at de vil ikke jeg skal si det jeg sier, men si det samme som dem. jeg hater når folk blir sure for ingenting. Jeg hater når folk legger på telefonen til meg. Jeg hater når folk lyver og skjuler ting for meg. Jeg hater når folk sårer meg. Jeg hater når folk kjefter på meg uten grunn. Jeg hater når folk prater bak min rygg og ikke har guts nok til og si det til meg. Jeg hater når folk spiller på samvittigheten min. Jeg hater når folk bruker meg. Jeg hater når folk ødelegegr for alle andre, spesielt når de ikke innser det selv. Jeg hater når jeg lar slike folk irritere meg. Og mest av alt hater jeg at jeg er for snill for og ta igjen, så snill at jeg ikke kan al være og bry meg, så snill at jeg blir kvalm av meg selv. For slike personer som jeg har beskrevet ovenfor, de gjør meg også kvalm. Ah, siste måneds frustasjon er nå delt med dere. Enjoy. 

I dag har jeg en utrolig flott dag. Jeg gidder ikke bry meg om dumme folk i dag og jeg har mye bra som venter på meg, så jeg kan ikke la være og smile. Jeg ler av alt og de fleste er kjempe hyggelige. Vi har startet på kortfilmen i dag, med å ta opptak altså. Det gikk helt greit, og jeg har en idé om at jeg kommer til og bli sprek etter innspillingsdelen er over, det er nemlig mine ben de skal filme. Mine ben som går, mine ben som løper, mine ben som danser; jeg må altså bevege meg mye. Det er gøy. Dagens latter kom da læreren min (som er så morsom og spesiell at han MÅ sees for og skjønne hvor bra han er), kom løpende forran kameraet midt i en scene. Han løp opp og ned trappa og hinka og hoppa og lignet mest av alt på en tulling. Da sa klassekammeraten min “I has a braintt damage”, og det var så utrolig bra setting; Læreren min som oppførte seg som en tulling, to elever sto og stirra overraska på ham og siste eleven sa dette som om det skulle være en helt naturlig ting og si. Jeg lo faktisk så mye at jeg gråt.
På mandag og tirsdag er det ikke sikkert at jeg får være i radioen, men det er ganske sikkert at jeg vil befinne meg på mediehuset Fremover. Min tidligere kollega fra utplasseringstiden i radioen er nemlig slutta siden radioen egentlig er lagt ned. Så da får jeg iallefall jobbet med foto og blide. Det kan jo bli spennende. 
Jeg leste gjennom bloggen min i går, forresten. Det var helt utrolig mange skrivefeil rundt omkring. Så jeg håper ingen har tatt meg for og ha dysleksi eller noe. Jeg lider vel heller av et enda vanligere syndrom; lathet. (Ja, jeg vet at dysleksi ikke er et syndrom!;)
Nå lager jeg mat, og om en og en halv time skal jeg på jobb. Jeg vil absolutt ikke, men penger er penger og må man så må man. Vær søt og kom og hold meg med selskap eller send meg en melding så blir jeg super-glad.

Posted by Ida at 13:25:20 | Permalink | No Comments »

Holding my breath

Folk må serriøst slutte og spørre meg om vi skal flytte! Ikke at det er så ille at de ønsker og ha meg med når de skal reise bort og bli der, men problemet er at de spør om akkurat de plassene jeg vil flytte til, og jeg vet at jeg KAN flytte. Hva er problemet med det? Jo, fornuften strider imot og jeg er en utrolig ubesluttsom person. Akkurat som da jeg nettopp fikk spørsmål om og ta et friår fra videregående for og bli med på folkehøgskole og gå bandlinja. Det er jo noe jeg har kjempe lyst til, men jeg sa nei fordi jeg kunne aldri tenke meg og gjøre noe annet før jeg har fullført vgs. Hva som er problemet da? Jo, som sagt er jeg jo en utrolig ubesluttsom person, og det endte med at jeg satt og leste på nettsida til folkehøgskolen hver dag, fordi jeg ville jo, selvom jeg ikke skulle. Dette foregikk i kanskje ei uke, til jeg så at man måtte være fylt 18 år innen opptaket, altså det var ingen mulighet for meg og dra dit uansett til neste år. Dette var jeg kjempe gld for og oppdage, fordi da slapp jeg og sitte og tenke på “hvordan hadde det vært? burde jeg valgt det?”. Ja, jeg må skjerpe meg.
Annet enn dette kan jeg fortelle at mobilen min var “utsatt for slag og klem skader” og derfor gikk ikke reprasjonen under garantien. jeg skal bare be dem vrake den, for den er ikke verdt og betale for og få reparert. Jeg ble selvsagt irritert siden jeg måtte kjøpe meg ny, men så ringer onkelen min og sier de skal prøve og få sendt meg en telefon jeg kan få om jeg får til og bruke den. Gjett hvem som var glad i onkelen sin da? Jeg må også bytte tilbake til mitt gamle abonement. Det nye var mye dyrere enn jeg hadde trodd, spesielt for meg som er vant til ogsende meldinger hele tiden. Så om en måneds tid er vi tilbake til nonstop!
Min gode venninne Maria har burdsag i dag, og jeg klarte og glemme det! Jeg følte meg utrolig dum, men det var bare en liten stund fra jeg så henne til jeg kom på det, så jeg klarte meg bedre enn mange andre. Min andre samboer, Monica, glemte det helt til vi stod utenfor skolen og et par andre venninner huska det ikke i dte hele tatt av seg selv.
Nå skriker magen etter mat, jeg skal spise frokost :)

“Looking at you, holding my breath
For once in my life I’m scared to death
I’m taking a chance letting you inside”

Posted by Ida at 08:26:05 | Permalink | No Comments »

Tuesday, September 23, 2008

Se så søt!

Martian dance :D

Posted by Ida at 20:59:56 | Permalink | Comments (2)

No-title

Hvorfor kan ikke klesskapet mitt rydde seg selv, i stedet for og rote seg til når jeg har ryddet det? En gang bodde jeg med ei uke med ei jente som rydda og vaska alt, og likte det. Brettekanter på klærne til og med, sånt klarer ikke jeg. Jeg vil hjem, men kan ikke dra dit før uke 41, og det irriterer meg. Jeg vil ha mammas mat, fordi jeg er ikke noen superkokk, og dermed ender det med at jeg blir utrolig lei min egen mat. 

Tenkte jeg skulle dele bloggene jeg leser med dere;

www.Marieamanda.com
www.Runaerd.blogspot.com
www.Metallicatrollet.blogspot.com
www.Stinemarie.blog.com
www.Itsretro.wordpress.com


(Ikke det at jeg ikke har noe liv utenom blogg-lesing og internett, men det er vel ikke til og legge under en stol at det er mye død-tid på skolen.)


Dette er forresten ekte kjærlighet! - Porcupine Tree

Har noen musikk og anbefale meg? Jeg har iallefall noen godbiter til dere;

The Dear Hunter - Red Hands
Kate Voegele - Kindly Unspoken
The Kooks - Naive
Damien Rice - Cannonball
Duffy - Warwick Avenue
Elisa - Dancing
Jason Mraz - Wordplay
John Mayer -Your body’s a wonderland
Mathias Rustband - Fortapt
Blackfield - This Killer
Porcupine Tree - Lightbulb Sun
Bethany Joy Lenz - Halo
Lifehouse - First time
The Pigeon Detectives - Keep on your dress

Kommer ikke på mer i farten, men det er disse som går mest om dagen. Og jeg trenger ny musikk, hjelp meg!


Posted by Ida at 08:25:25 | Permalink | No Comments »

Monday, September 22, 2008

Fin dag (:

Fineste dagen på lenge! Nå har vi kommet med tidenes idé til kort-filmen, så nå gleder jeg meg til og jobbe med prosjektet likevell. Har gjort et super-triks med å glemme og fikse sangtimen i dag, så den uteblir. Det er forresten en tiny sjanse for at dere får høre meg på radioen i nærmeste framtid. Ser ut for at jeg skal være der i to dager i stedet for å reise til Tromsø. Argh, dere skulle bare visst hvor lite jeg har lyst til å bli hjemme både fra Tromsø og Oslo.
Vi presterte og låse oss ute av leiligheta i helga, men en snill nabo kom med reservenøkkel, så det fiksa seg. I går kom Nina og Aleks og så verdens søteste film med oss - “Martian Child”. Jeg vil og ha en unge som tror han er fra Mars.. eller ikke, men søt var han!

I dag har jeg dilla på Lifehouse med “First time”, jeg hører sånn ca. aldri på dem, men den er så fengende! http://www.youtube.com/watch?v=jvt8puRC0Qw

Posted by Ida at 13:08:56 | Permalink | No Comments »

Sunday, September 21, 2008

Smile

Orker ikke skrive mye i dag :) Vil bare anbefale filmen “Mannen som elsket Yngve”, utrolig bra. 
http://www.youtube.com/watch?v=BZr9yTCcZt0

Puss och kräm.

Posted by Ida at 19:13:51 | Permalink | Comments (1) »